Gode døgnflue

Gode døgnflue-klekkinger
Denne døgnflua tok jeg med en akvariehov i Glomma i Elverum i dag. Dagen i dag er den første dagen jeg har sett gode klekinger av døgnfluer i Glomma ved Skogbruksmuseet. Det klekket også litt vårfluer, steinfluer og fjærmygg. Været var grått med litt yr og nordavind. Denne typen vær er typisk for de første, store døgnflueklekkingene.

Når du binder kekkere er jeg sikker på at du binder dem med nymfeskallet hengende ned fra bakkroppen. Og det gjør du fordi det du har sett av bilder av klekkende fiskefluer skal bindes på den måten. Men se på dette interessante bildet: Her henger nymfeskallet rett ned fra framkroppen. Ved å studere døgnflua i lupe så jeg at det høyre frambeinet fremdeles satt igjen i nymfehuden. Den blå streken jeg har tegna inn på bildet skal illudere vannflata, og døgnflua satt på vannet med nymfehuden rett ned fra framkroppen. Når jeg så denne døgnflua på vannflata var jeg million prosent sikker på at den hadde forlatt nymfehuden og at det var et "fullt utviklet insekt". Fra overflata var det umulig å se at dette insektet egentlig var en klekker og ikke ei dun døgnflue. Det at nymfehuden henger rett ned fra framkroppen på døgnfluer som klekker i vannflata har jeg sett flere ganger. Også på andre døgnfluearter enn dette. Kanskje det kan lønne seg å imitere også denne formen for klekkere med fluene dine? Det at fisken ikke tar døgnflueimitasjonene dine selv om du ser at den gang på gang tar voksne døgnfluer kan kanskje skyldes at den tar døgnfluer som er i dette spesielle klekkerstadiet? Som du ser kan det å interessere seg for det fisken spiser gi verdifull informasjon for nye måter å binde fluer på.

Ved å telle haletråder å se på bakvinger er det lett å komme fram til at akkurat denne døgnflua må tilhøre Ephemerella (elvedøgnflue), Leptophlebia (spissgjelledøgnflue) eller en av de mer sjeldne Paraleptophlebia-artene.

FOR Å INNSNEVRE SØKET ETTER HVILKEN SLEKT DØGNFLUENE HØRER TIL, KOMMER HER EN RASK OVERSIKT MED GODT SYNLIGE KJENNETEGN:

2 HALETRÅDER, INGEN BAKVINGER:

DAMDØGNFLUER: Cloeon: 6 – 9 mm.
AFTENDØGNFLUER: Procleon: 6 – 7 mm.

2 HALETRÅDER, SMÅ BAKVINGER:

STRØMDØGNFLUER: Baetis: 4 – 11 mm.
SPOREDØGNFLUER: Centroptilum: 5 - 7 mm.

2 HALETRÅDER, STORE BAKVINGER:

SVØMMEDØGNFLUER: Siphlonurus: 8 – 18 mm.
FLOMDØGNFLUER: Parameletus: 9 – 13 mm.
BØRSTEDØGNFLUER: Ameletus: 9 – 11 mm.
FLATDØGNFLUER: Heptagenia: 6,5 – 17 mm.
SIVDØGNFLUER: Arthroplea: 7 – 10 mm.
KLODØGNFLUER: Metretopus: 10 – 12 mm.
STRYKDØGNFLUE: Nixe joernensis:
BUNTGJELLEDØGNFLUER: Kun i Finnmark.

3 HALETRÅDER, INGEN BAKVINGER:

SLAMDØGNFLUER: Caenis: 2,5 – 7 mm.
HORNDØGNFLUER: Brachycercus: Kun i Østfold.

3 HALETRÅDER, STORE BAKVINGER:

SANDDØGNFLUER: Ephemera: 18 – 25 mm.
ELVEDØGNFLUER: Ephemerella: 5 - 13 mm.
SPISSGJELLEDØGNFLUER: Leptophlebia: 5 –12 mm.
Paraleptophlebia: 5 – 11 mm. (Sjelden, ikke norsk navn).

For at det skal være lettere å huske kjennetegnene for familiene, kommer her noen raske huskeregler satt sammen av noen av de første bokstavene i familienavnene. Eks: 2 halertåder, ingen bakvinger: Cloeon og procleon: Regle: Pro|clo. (Familiene er skilt med en strek).

Du vil kanskje finne denne artikkelen med bilder interessant:
http://www.flyfishingreview.com/topics/archive/ralph1.html

Crippeld may-fly
I found this may-fly in the river Glomma today. This day was one of the first days with good hatches of may-flies, and many trouts and grsylings was rising. Study this picture: As you can see, the nymphal skin is hanging down from the thorax of the may-fly. Do you tie your may-fly emerger patterns in this way, or do you tie them with the nymphal skin sticking out as a tail from the abdomen? When this may-fly floated on the surface it was impossible to see that it was a hatching may-fly. This may-fly belong to one of te following families: Ephemerella, Leptophlebia or the more rare Paraleptophlebia. Make your own insect observations and tie your flies from what you see and find.